For 3 år siden i dag fikk eg se Mathias for første gang :)

Som det står øverst, så fikk eg se Mathias min eldste sønn på 2 år for første gang for 3 år siden i dag.

Vi hadde prøvd lenge for å få barn, vi hadde 5 forsøk med noe som kalles pergo kur i 2009/10, da dette ikke virket fikk vi henvisning til IVF klinikken i Haugesund som vi kom til i 2011.

Juni 2011 fikk eg fjernet totalt 50 (folikker) cyster inne i eggstokkene, fikk så beskjed om å vente 6 måneder for å fortsette med ivf, da eg hadde en sjans til å bli gravid på egenhånd etter operasjonen.
Januar 2012 startet med sprøyter, medisiner, venting, tårer, glede, ja en rollercoaster tur uten like.
Vi hadde et egg uttak hvor vi fikk 2 egg på frys, det ble bruket 2 fryseforsøk etter det første forsøket i januar.

Juni/Juli 2012 fikk vi hente ut egg for andre gang og hadde nytt håp. Dette ble vårt fjerde innsett av et håp om baby iløpet av 2012. Vi fikk snakket oss til å sette inn 2 egg denne gangen, vi hadde hode hevet til siste slutt, eg ble sykemeldt i perioden hvor vi ventet, men det gikk dårlig denne gangen også. Eg fikk meg time til soneterapi og var egentlig langt nede, men med et siste håp på siste forsøket som vi skulle ha i september 2012. Eg kontaktet Danmark sine beste klinikker. sendte over alle mine papirer og var klar for at siste forsøk skulle gå rett i vasken. Vi startet på medisiner i september og var på kontroll hos en ny gynekolog denne gangen. 

25.September 2012 dro vi til Haugesund for egg uttak, vi fikk ut 12 egg denne gangen, vi fikk se eggene i det tynne røret da de hentet de ut en etter en. 

Vi reiste så hjem og ventet på tlf dagen etter om noen hadde overlevd. Det var mange overlevende dagen etter, så det var positivt :) Når vi var på vei til Haugesund 27.September for å sette inn egg, fikk vi telefon om at eg kunne velge 1 eller 2 egg inn denne siste gangen, resten kunne ikke fryses. Eg valgte 2 for størst sjanse, men eg hadde mistet hele håpet nå. Vi satte inn, eg ble igjen sykemeldt og var egentlig sikker på at dette gikk ikke. 8 dager etter eg satt inn 2 egg, tok eg en test som lyste opp 2 streker. ikke super sterke så eg fikk komme inn å ta en blodprøve. Eg bro inn noen dager etter og fikk svar på prøven. Eg havnet rett i bakken, tårene bare fortsatte å komme. Legesekretæren spurte meg om det ikke var et ønsket svar, eg klarte å hikste frem et ja etter litt. Prøvene var utrolig sterke og vårt lille mirakel skulle endelig komme. 

Dette er 3 år siden nå og eg føler det nesten er som i dag. Eg har i dag 2 utrolig fine gutter. første kom i 2013 og nr 2 kom snikende januar 2015 etter en overraskelse i mai 2014. Eg unner ingen hva meg og min mann måtte igjennom for å få guttene våre, men med denne bakgrunnen så står våres erfaringer sterkt knyttet til barna våre. 

Eg ser på denne dagen som en bursdag, eg hentet ut Mathias i Haugesund og han ''så'' dagslys for førstegang for 3 år siden. Det høres rart ut kanskje, men som mor av et ivf barn er dette en sterk opplevelse. Eg vet egentlig ikke hva eg vil med dette, mer en å fortelle hva denne dagen betyr for meg:)

Eg håper dette kan være til hjelp for noen og lese da eg gikk i flere år å holdt det skjult at eg ikke kunne få barn uten hjelp. Det var hardt for både meg og min mann å eg ønsker som sagt ingen den samme opplevelsen av å holde en sånn skam følelse innenfor 4 vegger da det er lettere å være åpen om det, om man skal komme igjennom det.

                                                            Bilde: Mathias 11 dager